Musepest er en sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Den er mest vanlig om høsten og vinteren, og smitte skjer vanligvis gjennom innånding av støv som inneholder virus fra muselort eller -urin, eller inntak av vann som er forurenset av ekskrementer fra mus.
Hvordan vet du om du har blitt smittet?
Inkubasjonstiden er på mellom 2 og 6 uker.
I løpet av dette tidsrommet vil du, dersom du har blitt smittet, kunne oppleve influensalignende symptomer med magesmerter og blod i urinen. Statistisk sett har det vist seg at opptil halvparten av alle pasienter med influensalignende febersykdom også utvikler nyresvikt. Det er likevel gode prognoser ved smitte, og det er aldri rapportert dødsfall i Norge. Dersom du skulle mistenke at du har fått musepest, er det ikke bare viktig at du kontakter lege men også at du informerer om mistankene dine. Det er ikke nødvendigvis slik at en lege automatisk vil vurdere musepest som mulig diagnose.
Andre sykdommer som spres av gnagere
Som om det ikke var nok med musepest, er det en rekke andre sykdommer du vil kunne bli smittet med, både ved direkte kontakt med mus og rotter og gjennom deres ekskrementer. Noen eksempler på slik sykdommer er:
• Leptospirose – En akutt bakteriesykdom. Den spres vanligvis gjennom urin fra smittede rotter og husdyr. Er heldigvis nokså sjelden i Norge.
• Yersinita enterocolitica – Bakterie som fører til mageinfeksjon. Er nokså vanlig i Norge og sees i sammenheng med rotter.
• Salmonella – Ikke bare er fugler smittebærere av denne sykdommen, men du kan også bli infisert gjennom lort fra rotter og mus. Er en ledende årsak til smittsom mage- og tarminfeksjon i Norge.
• Harepest – Til tross for navnet, kan du også bli infisert gjennom kontakt med døde mus. Er vanlig i Norge, med ulike sykdomsforløp.
Hvordan du kan beskytte deg
Selv om det ikke er så alt for vanlig å bli smittet av musepest, er det likevel en rekke mennesker som får denne diagnosen årlig. For å unngå at du er blant disse, er det flere måter du kan beskytte deg på:
• Gjør deg kjent med fareområder – Skal du ut i skogen, vaske på hytta eller utføre vedstabling? Pass på å gjøre deg kjent med hvor og i hvilke situasjoner du kan bli utsatt for gnagere og ekskrementer. På den måten kan du ta de rette forhåndsreglene.
• Sørg for trygg opprydning: Mange sykdommer spres via mus- og rottelort eller urin. Det er derfor uhyre viktig at du tar dine forhåndsregler når du skal vaske eller rydde i områder der gnagere ferdes. Det skal ikke mer til enn at du puster inn støvpartikler som har kommet i kontakt med dette, så det anbefales å bruke både hansker og ansiktsmaske. Rengjør alle overflater grundig med en våt klut framfor å koste, i tillegg til grundig vask av utsatte klær og andre tekstiler.
• Tett igjen hull og sprekker – For å unngå museekskrementer og liknende, er det aller beste å sikre at ikke gnagerne kommer seg inn i huset.
Sørg dermed for å tette igjen alle hull og sprekker – og husk at mus kan komme seg inn gjennom sprekker på så lite som 7 mm.
• Sett opp musefelle – Å tette igjen er ikke alltid nok, og det anbefales derfor å kombinere dette med feller. Victor musefeller kommer i ulike varianter, både elektriske- og klappfeller. Velg den løsningen som passer best for deg. Husk at også rotter er smittebærer av en rekke sykdommer, og det anbefales derfor å sette opp rottefelle om du har mistanke om slike ubudne gjester.
OFTE STILTE SPØRSMÅL
Hvor skal jeg plassere en musefelle eller rottefelle?
Plassering av en felle er viktig for å sikre at den vil fungere korrekt. Ettersom mus og rotter beveger seg langs vegger for beskyttelse, plasser fellen slik at enden med åte er vinkelrett langs veggen. Rotter pleier å vike unna nye gjenstander og det kan derfor være nødvendig å plassere åte på en rottefelle uten å klargjøre den et par ganger. På den måten blir rottene vant til fellen og du kan deretter klargjøre den med mer åte. Mus er mer nysgjerrige enn rotter, noe som gjør det mindre sannsynlig at det er behov for en slik tilvenningsprosess.
