2000 arter mygg i Norge
Mygg (Nematocera) er en gruppe av tovingene (Diptera). Den andre gruppen er fluer. Mygg skiller seg fra fluene ved at de har mer enn fire ledd i antennene. Mygg er mellom fire og cirka 50 millimeter lange.
Det er 29 familiegrupper i Norge, med over 2 000 arter. Det er beskrevet over 33 000 arter i verden. I tillegg er det beskrevet svært mange utdødde grupper og arter ut fra funn i rav eller som fossiler.
Det er bare noen få arter som stikker eller biter. De fleste arter er harmløse. I dagligtale er «mygg» det samme som stikkemygg, men denne gruppen utgjør bare en liten del av alle mygg.
Stikkmygg (Culicidae) suger blod og gjør sommeren utrivelig for oss mennesker. I Norge er myggen her i landet i hovedsak ufarlige, men for mange er myggstikk ubehagelig ettersom dette gir hevelser og kløe.
Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Hannmyggen lever av nektar fra blomster og dør snart etter parringen. Tuneflua (Simulium truncatum) er et kjent eksempel. Andre arter kan spre alvorlige sykdommer og parasitter, for eksempel elveblindhet (onchocerciasis) i Afrika. Men det er også arter som ikke biter.
Kroppen til en mygg er mellom 5-8 mm. på hodet har den en sugesnabel den bruker til å stikke med. Mygglarver klekker i stillestående vann. hovedsakelig i små dammer, eventuelt i sumper eller myrområder. De store elvene på Østlandet er også et yndet sted for myggen å klekke.
Et vanlig navn på mygg i utlandet er mosquitos, dette refererer til den samme type mygg vi finner her i Norden. I Norge har vi 38 arter mygg som stikker. Aedes-typen er den mest plagsomme. Den store myggen som først klekker på vårparten tilhører slekten Culiseta. Disse overvintrer i lyng og gress. dett gjør også Culex arten, denne suger imidlertid sjelden blod fra mennesker, men er plagsomme for fugler. Mygg som stikker er i store forekomster på høyfjellet, i skogen, i deltaområder ved store vassdrag og på strandenger. Tilgangen på utviklingsdammer til riktig tid er avgjørende for myggproduksjonen på disse steder. Dersom dammene tørker inn for tidlig, vil larvene dø. Myggarter som lever i åpent terreng, sprer seg over større avstander enn skogmyggene. Mulige metoder for å beskytte seg mot mygg er enten å redusere bestanden, eller benytte effektive apparater for å holde den unna der mennesker befinner seg.
